Reforms nye medarbeider Danel Hammer er brennende opptatt av likestilling. Hun elsker å jobbe, og kjeder seg om hun ikke har nok å gjøre. Som tobarnsmor er det neppe noen overhengende fare for akkurat det.
Danel begynte i et engasjement som prosjektmedarbeider i Reform i slutten av mai, med tittelen rådgiver.
Hos oss har hun fått et særlig ansvar for å følge opp de to store EU-finansierte prosjektene der Reform er partner, og der den såkalte arbeid-familiebalansen står i sentrum.
– Det er mye å sette seg inn i, og jeg lærer stadig nytt. Jeg er ydmyk for å ha fått et så stort ansvar for disse viktige og spennende prosjektene, sier Danel.
Variert bakgrunn
31-åringen er vokst opp i Bergen, men ble født i Israel – derav fornavnet, og sikkert også de brune øynene. Hun er tobarnsmor og forlovet med en samboer som jobber i Forsvaret, også han med likestilling.
Danel har mastergrad i kultur og samfunnspsykologi. Hun har spesialisert seg i kulturforståelse, identitet og likestilling, og er spesielt interessert i utfordringer knyttet til forskningsformidling.
– Jeg hadde min første jobb da jeg var tolv år, på et gatekjøkken. Siden har jeg alltid hatt en jobb, enten ved siden av skole og studier, eller på fulltid mellom ulike backpackingsturer og reiser. Jeg elsker å jobbe, og kjeder meg fort uten nok å gjøre.
Interessert i mennesker
Danel kaller seg selv for utadvendt, litt utålmodig og veldig lett å engasjere. Hun har tidligere arbeidet som rådgiver hos NAV, som miljøterapeut på barnevernsinstitusjon og som vitenskapelig assistent. Hun har dessuten mange års bakgrunn fra salg.
– Jeg ser jo at det jeg har med meg fra utdannelse og tidligere jobber vil komme til nytte i prosjektene jeg skal jobbe med, sier hun.
– Bakgrunnen min har gjort meg interessert i å forstå mennesker, hva som driver oss og hvorfor vi gjør det vi gjør.
Opptatt av likestilling og urettferdighet
– Jeg har lenge vært opptatt av urettferdighet og at alle mennesker fortjener å ha tilgang til de samme mulighetene. Spesielt er jeg opptatt av rettighetene til mennesker med funksjonsvariasjoner, både psykiske, mentale og fysiske.
– Llikestilling bør handle om hvordan vi som samfunn skal jobbe for at alle mennesker, uavhengig av kjønn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter.
Danel er opptatt av at kjønn både er relevant og irrelevant i denne sammenhengen.
– Det er relevant fordi både menn og kvinner blir behandlet ulikt på bakgrunn av kjønn, og det må vi ta med i beregningen når vi snakker om likestilling. På den andre siden er kjønn også helt irrelevant, fordi kjønn ikke bør være en grunn til å diskriminere og behandle folk ulikt, slår Danel fast.
Reform tør å stille spørsmål
Når vi spør hvorfor hun søkte seg til akkurat Reform – et senter for likestiling i et mannsperspektiv, så kommer svaret kjapt.
– Fordi ingen er fri før alle er fri! Det hørte jeg mannsforsker Rannveig Svendby sien gang, og det syns jeg er veldig godt sagt.
Danel tenker seg litt om før hun fortsetter.
– Jeg oppfatter Reform som viktig fordi Reform tør å stille de vanskelige og upopulære spørsmålene, de spørsmålene som handler om menns og gutters liv og velferd. I likestillingslandet Norge er ikke dette nødvendigvis spørsmål som alltid ønskes velkommen, sier hun.
Hun mener også at Reform har gjennomført og deltatt i mange viktige, interessante og noen ganger også banebrytende prosjekter.
Vi spør hva hun mener gutter og menn opplever, som gjør at de trenger likestilling.
Mange får ikke livet på et sølvfat
– Gjennom mitt arbeid i NAV, på barnevernsinstitusjoner og ikke minst som mor til en gutt med ulike utfordringer, har jeg sett og opplevd mange unge gutter i krise.
Danel forteller om møter med gutter som strevde med å forstå strenge sosiale normer og koder, gutter som begravde seg på rommet sitt og bare kom ut for å hente mat og gutter som «aldri» fikk jobb selv om de søkte på alle jobber de fant – og gutter som hadde falt ut av alle hjelpesystemer.
– Jeg opplevde det som et problem at vi, som veiledere hos NAV, miljøterapeuter og foreldre ikke hadde noe språk for å snakke om disse problemene. Det var helt tydelig for meg at disse unge guttene ikke hadde fått «servert livet på sølvfat», forteller hun.
– Jeg gjorde meg samtidig tanker om at noen av utfordringene disse barna og unge mennene møtte faktisk kom fordi de var gutter. Gutter som ikke så det som noen realistisk mulighet å passe inn i samfunnets forventinger til hvordan en gutt skal se ut og oppføre seg.
Drømmejobben
Danel har flyttet inn på det blå kontoret i Reforms nye lokaler i Øvre Slottsgate. To fulle PC-skjermer, masse papirer og hyppig og konsentrert tasting tyder på at hun på imponerende kort tid har funnet seg godt til rette.
Det bekrefter hun.
– Ja, jeg så rett og slett på det å jobbe i Reform som min versjon av en drømmejobb. Og det er det virkelig!
Stort mer rekker Danel ikke å si før hun tar tak i den elektriske sparkesykkelen, beiner ut døra for å rekke toget til Asker for å komme tidsnok til å hente treåringen i barnehagen.
For i dag er det nemlig hennes tur til å ta ansvar for arbeid-familiebalansen, også privat.
